Faglige tekster på norsk
Taushetspliktens begrensninger (2024)
En utradisjonell innføring i reglene for taushetsplikt. Kan leses som PDF eller på nett.
Langkaas, T. F., Broch, E. H., Godtfredsen, M. B. & Yang, L. X. (2024). Taushetspliktens begrensninger. Tidsskrift for Norsk psykologforening, (61)10, ss. 688–691. https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2024/09/taushetspliktens-begrensninger
Illusorisk kvalitetssikring (2024)
Kronikk om hvorfor og hvordan medsignering av spesialister er uegnet som kvalitetssikring av helsehjelp. Kan leses på nett.
Langkaas, T. F., & Kolsrud, A. (2024). Illusorisk kvalitetssikring. Tidsskrift for Norsk psykologforening, (61)6, ss. 410–413. https://psykologtidsskriftet.no/kronikk/2024/05/illusorisk-kvalitetssikring
Det enkle er ofte det beste (2021)
Anmeldelse av den norske utgaven av behandlingsmanualen for «Prolonged exposure». Kan leses på nett.
Langkaas, T. F. (2021). Det enkle er ofte det beste. Tidsskrift for Norsk psykologforening, (58)7, ss. 626–627. https://psykologtidsskriftet.no/bokanmeldelse/2021/07/det-enkle-er-ofte-det-beste
En innføring i depresjonsvurdering med PHQ–9 (2021)
Fagfellevurdert artikkel som gir en oversikt over alle mulige måter spørreskjemaet PHQ–9 kan anvendes på i klinisk praksis. Kan leses som PDF eller på nett. Preprint finnes på PsyArXiv.
Langkaas, T. F., Rognan, E., & Johnson, S. U. (2021). En innføring i depresjonsvurdering med PHQ–9. Tidsskrift for Norsk psykologforening, (58)3, ss. 176–187. https://psykologtidsskriftet.no/evidensbasert-praksis/2021/03/en-innforing-i-depresjonsvurdering-med-phq-9
Endring er feil fokus for tilbakemelding (2020)
Tilsvar til et debattinnlegg fra Rognstad m.fl. (2020) etter essayet «Virker det nå?» (Langkaas, 2020). Rognstad m.fl. argumenterer for at tilbakemeldingssystemer ikke er ment å si noe om hvordan behandling virker. Jeg argumenterer for det motsatte. Tilsvaret kan leses på nett.
Langkaas, T. F. (2020). Endring er feil fokus for tilbakemelding. Tidsskrift for Norsk psykologforening, (57)11, ss. 844–845. https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2020/11/endring-er-feil-fokus-tilbakemelding
Virker det nå? (2020)
Fagessay om hvorfor det er vanskelig å vurdere virkning av behandling i vanlig praksis. Kan leses som PDF eller på nett.
Langkaas, T. F. (2020). Virker det nå? Tidsskrift for Norsk psykologforening, (57)9, ss. 666–672. https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2020/09/virker-det-na
Lettbeint om skadevirkninger (2019)
Anmeldelse av boken «Skadelige samtaler». Kan leses på nett.
Langkaas, T. F. (2019). Lettbeint om skadevirkninger. Tidsskrift for Norsk psykologforening, (56)12, ss. 959–960. https://psykologtidsskriftet.no/bokanmeldelse/2019/12/lettbeint-om-skadevirkninger
Klinisk signifikans i praksis (2017)
Fagfellevurdert artikkel om hvordan klinisk signifikans (Jacobson & Truax, 1991), en statistisk metode for å vurdere endring, kan anvendes i vanlig praksis. For denne artikkelen ble vi tildelt Bjørn Christiansens minnepris. Kan leses som PDF eller på nett.
Langkaas, T. F., Johnson, S. U., Stenshorne, K., Collin-Tiller, C., & Vrabel, K. R. (2017). Klinisk signifikans i praksis. Tidsskrift for Norsk psykologforening, (54)12, ss. 1160–1167. https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel/2017/12/klinisk-signifikans-i-praksis
Emosjon og kognisjon i kognitiv terapi (2013)
Fagfellevurdert artikkel om følelsers sentrale rolle i kognitiv terapi. Kan leses som PDF eller på nett.
Hoffart, A., & Langkaas, T. F. (2013). Emosjon og kognisjon i kognitiv terapi. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 50(8), 752–758. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2013as08ae-Emosjon-og-kognisjon-i-kognitiv-terapi
Hvordan sikre angstpasienter kunnskapsbasert behandling? (2013)
Bokkapittel om hvilken rolle spesifikke faktorer har i behandling av angstlidelser.
Hoffart, A., Johnson, S. U., Langkaas, T. F., Hedley, L. M., & Hvidsten, M., Rasmussen, A. (2013). Betydningen av spesifikke faktorer i behandling av angstlidelser. I Kvale, G., Havik, O. E., & Heiervang, E. R. (Red.). Hvordan sikre angstpasienter kunnskapsbasert behandling? Oslo: Universitetsforlaget.
Å forene motsetninger er psykologiens styrke (2009)
Innlegg i debatten som oppsto i etterkant av teksten «Syv løgner om psykoterapi» (Oddli & Kjøs, 2009).
McCullough, L., Hjeltnes, A., Ulvenes, P., Langkaas, T. F., & Hoffart, A. (2009). Å forene motsetninger er psykologiens styrke. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 46(5), 496–499. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2009as05ae-A-forene-motsetninger-er-psykologiens-styrke
Ambivalens – hemmende eller fremmende i terapi? En teoretisk undersøkelse av ambivalensbegrepet i motiverende intervju (2003)
Masteroppgave som viser hvordan ambivalens er et flertydig begrep i motiverende intervju. Kan leses på nett.
Langkaas, T. F. (2003). Ambivalens – hemmende eller fremmende i terapi? En teoretisk undersøkelse av ambivalensbegrepet i motiverende intervju [Masteroppgave, Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen]. https://hdl.handle.net/1956/1538
Scientific publications in English
Hoffart, A., Langkaas, T. F., Øktedalen, T., & Johnson, S. U. (2019). The temporal dynamics of symptoms during exposure therapies of PTSD: A network approach. European Journal of Psychotraumatology, 10(1), 1618134. https://doi.org/10.1080/20008198.2019.1618134
Langkaas, T. F., Wampold, B. E., & Hoffart, A. (2018). Five types of clinical difference to monitor in practice. Psychotherapy, 55(3), 241–254. https://doi.org/10.1037/pst0000194
Langkaas, T. F., Hoffart, A., Øktedalen, T., Ulvenes, P. G., Hembree, E. A., & Smucker, M. (2017). Exposure and non-fear emotions: A randomized controlled study of exposure-based and rescripting-based imagery in PTSD treatment.Behaviour Research and Therapy, 97, 33–42. https://doi.org/10.1016/j.brat.2017.06.007
Hoffart, A., Hedley, L. M., Svanøe, K., Langkaas, T. F., & Sexton, H. (2016). Agoraphobia with and without panic disorder: a 20-year follow-up of integrated exposure and psychodynamic therapy. The Journal of Nervous and Mental Disease, 204(2), 100–107. https://doi.org/10.1097/NMD.0000000000000419
Øktedalen, T., Hoffart, A., & Langkaas, T. F. (2015). Trauma-related shame and guilt as time-varying predictors of posttraumatic stress disorder symptoms during imagery exposure and imagery rescripting—A randomized controlled trial. Psychotherapy Research, 25(5), 518–532. https://doi.org/10.1080/10503307.2014.917217
Hoffart, A., Øktedalen, T., & Langkaas, T. F. (2015). Self-compassion influences PTSD symptoms in the process of change in trauma-focused cognitive-behavioral therapies: a study of within-person processes. Frontiers in Psychology, 6, 1273. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2015.01273
Øktedalen, T., Hagtvet, K. A., Hoffart, A., Langkaas, T. F., & Smucker, M. (2014). The Trauma Related Shame Inventory: Measuring trauma-related shame among patients with PTSD. Journal of Psychopathology and Behavioral Assessment, 36, 600–615. https://doi.org/10.1007/s10862-014-9422-5
Hoffart, A., Øktedalen, T., Langkaas, T. F., & Wampold, B. E. (2013). Alliance and outcome in varying imagery procedures for PTSD: A study of within-person processes. Journal of Counseling Psychology, 60(4), 471–482. https://doi.org/10.1037/a0033604